Trygge ungdommer fullfører – men det fikk vi ikke høre noe om

For en stund siden var jeg på et informasjonsmøte om videregående opplæring, rettet mot elever og foresatte på 10. trinn. Jeg var der først og fremst som mor, men jeg gikk derfra både opprørt og bekymret – som mor og som karriereveileder.

Møtet startet godt. En representant fra fylket åpnet med å si noe viktig: at det finnes mange veier gjennom videregående. Det var en god påminnelse, og jeg skulle ønske det hadde preget resten av kvelden.

I stedet ble det en lang og noe ustrukturert oppramsing, før møtets tredje del startet: en panelsamtale med elever. Det kunne blitt et høydepunkt – men for meg ble det kveldens største nedtur.

Det vonde prestasjonsfokuset

Elevene ble intervjuet med et tydelig prestasjonsfokus. “Hva er planene dine videre?” fikk en elev spørsmål om – en gutt som kom til Norge for noen år siden, og som allerede har lært språket, tatt utdanning, fått fagbrev og fast jobb. Er ikke det nok?

En annen elev fortalte at hun vil bli barnelege – etter å ha listet opp en nesten usunn mengde valgfag i tillegg til de obligatoriske. Da fikk hun høre: “Så flott å høre at du har ambisjoner.” Men ingen spurte hvordan hun har det. Hvordan hun orker. Om det føles overkommelig.

Ingen av ungdommene snakket om skolehverdagen, valgene de har tatt, eller hvordan de håndterer presset. Alt handlet om fremtid. Om mål. Om prestasjon. Som om det er normalen å ha livet sitt kartlagt når man er 15.

Hva med flertallet?

Det jeg savnet mest, var informasjon rettet mot flertallet – de som ikke helt vet. De som kanskje ikke orker. De som vurderer å ikke begynne. De som kjenner på at de aldri strekker til. For disse ungdommene, som vi vet er i risikosonen for å falle ut, var det knapt et eneste ord.

Det ble ikke sagt noe om støttetjenester som rådgiver eller spesialrådgivere. Ingen nevnte fadderordninger eller elevråd. Ingen presenterte fakta om yrkesfag, arbeidsmarked eller hvor mange som faktisk får seg jobb etter fagbrev.

I stedet fikk vi det som minnet mer om en reklamekampanje for skolene – og særlig for studiespesialisering. Og da er det fristende å spørre: Hvem var egentlig dette møtet laget for?

Alle ungdommer har verdi – uavhengig av utdanningsvalg!

Vi vet at det å fullføre videregående er avgjørende for framtidige muligheter. De som virkelig vil bli barneleger, blir det. Men det vi må snakke mer om, er hva som skal til for å hjelpe alle gjennom.

Tall fra OECD viser at godt over halvparten av unge som står utenfor arbeid og utdanning, ikke har fullført videregående skole. Det er dette vi må ta inn over oss.

Vi trenger møter som gir trygghet, ikke prestasjonspress. Informasjon som når også dem som ikke kjenner systemet fra før. Ord som sier: Du er ikke alene. Du får hjelp. Det finnes mange veier.

Bedre lykke neste år?

Til dere som planlegger fremtidige informasjonsmøter: Jeg heier på dere. Og jeg håper dere tar med dere dette spørsmålet: Hvordan kan vi møte ungdom med tillit, respekt og krav – slik opplæringsloven faktisk pålegger oss?

Det finnes kompetanse å hente. For eksempel hos karriereveiledere med oppdatert kunnskap om frafall, mestring og arbeidslivets behov. Kanskje dere kan samarbeide med noen som virkelig kjenner ungdommenes virkelighet?

Trygg ungdom er glad ungdom. Og glade ungdommer fullfører oftere.