Litt mer om identitet
Â
ER IKKE IDENTITET MEDFĂDT?
Joda, mye av det som blir til "dette er meg", er medfĂždt. Utseende, arvelige gener etc⊠Men vi utvikler oss som mennesker i samspill med andre. Kanskje kan man omformulere det gamle spĂžrsmĂ„let âFĂždt sĂ„nn eller blitt sĂ„nnâ? Det ville vĂŠre naturlig Ă„ si; âfĂždt som meg, OG blitt mer som meg".
Forskere og teoretikere har prĂžvd Ă„ lage gode definisjoner pĂ„ hva identitet er, men det er faktisk litt vanskelig Ă„ konkretisere. Det vi vet med sikkerhet, er at identitet er mer enn slekt, geografisk tilhĂžrighet, hudfarge, kjĂžnn, alder og navn. Identitet pĂ„virkes like mye av hva vi syns er viktig, holdningene vĂ„re, hvem vi vil vĂŠre sammen med og hva vi bruker dagene vĂ„re pĂ„.Â
Identitet er en form for frihet - retten til Ă„ velge hvor/hvem man hĂžrer til. Friheten til Ă„ kjenne etter, og til Ă„ strekke seg mot et fotballag Ă„ si âdet der er mine folk, der hĂžrer jeg tilâ, eller lytte til en politiker og si âhan der stoler jeg pĂ„, jeg mener akkurat det sammeâ, eller se seg om i sin egen familie og si, âdette er virkelig min gjeng, flaks at det her er min familie!"
Â
Â
HVA KAN DU GJĂRE NĂ R UNGDOM SKAL FINNE SIN IDENTITET?
Det korte svaret er at vi kan lage det trygt.
Det krever at du vet hva som skaper trygghet, men det krever ogsĂ„ at du vet hva som skaper utrygghet. I forrige modul kunne du hĂžre en lydfil om hva som skaper utrygghet, og dette er svĂŠrt relevant i mĂžte med barn og unge, nettopp fordi de sĂžker aksept og tilhĂžrighet. Du kan ikke satse pĂ„ flaks, og tenke at alt ordner seg bare vi tar tida til hjelp. Mer tid, betyr bare at de destruktive sannhetene fĂ„r lengre tid til Ă„ vokse seg enda sterkere.Â
Selv om mye god utvikling skjer av seg selv, vet vi at atferdsmĂžnster og tankemĂžnster kan forsterkes, eller dempes nĂ„r det trengs. Ved Ă„ bekrefte at fĂžlelsene er helt naturlige reaksjoner pĂ„ ting som faktisk har skjedd, kan vi pĂ„virke hjernen til Ă„ forstĂ„ situasjonen konstruktivt. Man kan for eksempel si: "Jeg skjĂžnner godt at du blir sint av alt de sier. Det er nesten umulig Ă„ ikke bli lei seg nĂ„r de sier sĂ„ mye stygt. Men de har ikke lov til Ă„ si alt dette til deg!".Â
Ved Ă„ bekrefte at fĂžlelsene og atferden er naturlige reaksjoner pĂ„ det som skjer, kan vi unngĂ„ at ungdommen etablerer sannheten om at "Jeg er en drittsekk" eller "Ingen liker meg uansett, sĂ„ jeg gir f##$" eller, "jeg er en taper = jeg hĂžrer ikke til...". Hvis de destruktive âsannheteneâ ikke mĂžter kjĂŠrlig motstand, og bekreftelse pĂ„ at det er naturlig Ă„ fĂžle seg bĂ„de fortvilet og sint, vil disse tankene kunne pĂ„virke utviklingen av identitet pĂ„ en negativ mĂ„te.Â
Â
Â
HVORFOR ER FĂLELSEN AV TILHĂRIGHET SĂ VIKTIG NĂ R VI SNAKKER OM IDENTITET?
Et menneske vil alltid lete etter sin flokk; "hvor hĂžrer jeg til, hvem er pĂ„ mitt lag?" Behovet for svar pĂ„ disse spĂžrsmĂ„lene er sĂ„ avgjĂžrende for et menneske, at hvis man ikke finner svar, sĂ„ lager man svarene selv, basert pĂ„ erfaringer og opplevelser. I tillegg til Ă„ lete etter flokken, vil et ungt menneske ogsĂ„ lete etter logiske svar pĂ„ hvorfor ting er som de er.Â
- eks: Jeg blir mobbet. Hvorfor blir jeg mobbet? Det mĂ„ finnes en logisk grunn til at jeg blir mobbet. Det er jo ikke noe rart jeg blir mobbet, sĂ„ stygg og dum som jeg er.Â
I forrige modul kunne du lese om hvordan hjernen lager nye koblinger for Ă„ forstĂ„ verden. Den kontinuerlige utviklingen. PĂ„ samme mĂ„te som et menneske lĂŠrer praktiske ting, eller mer abstrakte tankesett, oppstĂ„r ogsĂ„ koblinger som oppleves som sosiale sannheter. Opplevelse og erfaring + konsekvens og fĂžlelse = oppfattet og tenkt âsannhetâ.Â
Som f.eks denne smertefulle tanken: "Jeg blir mobbet, derfor er jeg verdilĂžsâ. NĂ„r slike sannheter virkelig fĂ„r gro fast, vil sannheten ofte endre form. âJeg er verdilĂžs, derfor blir jeg mobbet". Slike sannheter blir sjeldent satt ord pĂ„, men vil kanskje bli synlige i andre former. Symptomer pĂ„ at barn og ungdom tenker at de er verdilĂžse, kan vĂŠre destruktiv atferd.
Â
HUSKELISTE:
1: Det skal alltid vĂŠre trygt Ă„ komme hjem!
OBS! Vi skal alltid informere om hva som er innenfor og utenfor lovverk, og hva som er innenfor og utenfor vĂ„re egne grenser. Men viktigst er det Ă„ finne ut av hvorfor ungdommene trekkes mot noe som oppleves som ukjent og farlig. Hvis vi skal veilede ungdom vekk fra fare, mĂ„ alternativet (hjem) vĂŠre et godt og trygt sted.Â
2: Det skal alltid vĂŠre trygt Ă„ vĂŠre uenig.
Ungdom mĂ„ fĂ„ tenke og mene, uten Ă„ bli mĂžtt med latterliggjĂžring, ironi, sarkasme eller annen form for nedlatenhet. Det er den voksnes ansvar Ă„ skape trygghet nĂ„r unge mennesker skal finne ut hvem de er. LatterliggjĂžring i stĂžrre eller mindre grad, skaper utrygghet.Â
3: Det skal alltid vĂŠre trygt Ă„ vise fĂžlelser
NĂ„r barn og ungdom viser fĂžlelser pĂ„ en eller annen mĂ„te, mĂ„ de mĂžtes med anerkjennelse og relevant respons. Manglende respons pĂ„ fĂžlelser oppleves pĂ„ kroppen som avvisning, og avvisning pĂ„virker opplevelsen av Ă„ bli akseptert eller ikke. "Jeg er visst ikke verdt Ă„ lytte til nĂ„r jeg er lei meg. De voksne kunne ikke brydd seg mindre." Â
Â
Â
