Litt mer om hjernen

 

For ca. 2500 Är siden trodde man at hjernen var helt unyttig. Man var den gang helt sikre pÄ at det var hjertet som gjorde oss til den vi er. Men ca 500 Är f.Kr. begynte man Ä tenke at hjernen har noe med personlighet og atferd Ä gjÞre.

Fritjof Nansen (Ja, det er han polfareren), har vÊrt viktig i utviklingen av hvordan vi nÄ forstÄr hjernen. han fant blant annet ut at intelligensen sitter i hjernen - senere har man funnet ut alt det vi tar som en selvfÞlge, at fÞlelser, hukommelse, evnen til lÊring, lyst, ikke lyst, selvfÞlelse og opplevelse av frykt eller trygghet - det sitter i hjernen. Alt som gjÞr oss unike, bor i hjernen.

NÄr det er sagt, er det viktig Ä presisere at hjernen er i utvikling hele livet. Vi lÊrer, opplever, tenker, forstÄr, misforstÄr, konkluderer, observerer og pÄvirkes hele livet.

BÄde hvor vi vokser opp, hvordan vi har det, hvordan vi blir oppdratt, hvilke rollemodeller vi har, og hvilke planlagte eller uforutsette opplevelser vi fÄr, pÄvirker hjernens utvikling. Man blir aldri helt klok pÄ hva som pÄvirker mest, arv eller miljÞ, men man vet at begge deler har innvirkning pÄ hjernens utvikling. 

Hjernen gjÞr tusenvis av nye koblinger for Ä forstÄ nye ting hver eneste dag. Derfor er det lurt at vÄr egen pÄvirkning pÄ barn og ungdom er sÄ god som mulig. Hvert mÞte med en viktig voksen kan skape koblinger i hjernen som fester seg som sannhet. (Alle voksne liker meg/alle voksne hater meg).

I praksis betyr det at du mÄ vÊre
bevisst pĂ„ hvilke koblinger du vil skape.Â